Eksamen
Slik bruker du prøveeksamener riktig.
En prøveeksamen viser hva du faktisk kan, og nettopp derfor lærer du mer av den enn av å lese om igjen.
- Å teste deg selv gjør at du husker mer enn når du leser om igjen. Det er et av de best dokumenterte funnene i forskningen på læring.
- Ta den første prøveeksamenen i god tid og under ekte forhold, så du rekker å tette hullene.
- Den viktigste delen kommer etterpå: gå gjennom feilene og øv på akkurat de områdene.
Mange sparer prøveeksamenen til siste kveld, som en test på om alt sitter. Men den er mye mer enn en kontroll. Her leser du hvorfor prøveeksamener fungerer så godt, og hvordan du får mest ut av dem.
Hvorfor prøveeksamener fungerer så godt
I 2006 lot Henry Roediger og Jeffrey Karpicke studenter lese fagtekster. Noen leste teksten én gang til, andre skrev ned det de husket. Etter en uke husket de som hadde testet seg selv mer, selv om de hadde lest teksten færre ganger.
Like interessant er hvor sikre gruppene følte seg. De som bare hadde lest, vurderte sin egen kunnskap som høyere. Å lese om igjen føles trygt, fordi teksten virker kjent. En prøve viser derimot hva du faktisk klarer å hente frem.
Å lese om igjen føles som kunnskap. En prøveeksamen viser om det er det.
Når du tar den
Ikke ta den første prøveeksamenen kvelden før, men når du har vært gjennom stoffet én gang og det er dager igjen til å tette hull. Omtrent en uke før eksamen er ofte et godt tidspunkt. En ny rett før slutten viser om hullene er tettet.
Frem til da holder det med korte tester etter hvert kapittel, for eksempel med flashkort. Den fullstendige prøveeksamenen øver noe annet: å hente frem hele pensum på én gang og under tidspress, akkurat slik den ekte eksamenen krever.
Som under ekte forhold
En prøveeksamen hjelper mest når den føles som den ekte. Da øver du ikke bare på stoffet, men også på tidsfølelsen og på å skrive under press. Har du hatt tentamen på skolen, kjenner du prinsippet.
- Samme tid som på den ekte eksamenen, med klokken synlig
- Ingen notater, ingenting å slå opp i, mobilen unna
- Skriv for hånd hvis også eksamenen er på papir
- Alt i én økt, uten å lese på underveis
Gjennomgangen: den viktigste delen
Etter innleveringen begynner den egentlige læringen. Gå gjennom hver oppgave der du mistet poeng, og spør deg selv hvorfor. Hva som hjelper, avhenger av årsaken.
| Feil | Slik kjenner du den igjen | Dette hjelper |
|---|---|---|
| Kunnskapshull | Du visste det ikke | Les deg opp, test deg så |
| Forståelse | Begrepene ja, sammenhengen nei | Forklar med egne ord |
| Tid | Du ble ikke ferdig | Øv på oppgaver med tidsfrist |
| Slurv | Du visste det, men leste feil | Les oppgavene nøye |
En god test for deg selv: gjett før du skriver hvor mange prosent du får, og sammenlign med resultatet etterpå. Ligger gjetningen din langt over, vet du at følelsen og kunnskapen din ennå ikke stemmer overens.
Hvor du finner eksamensoppgaver
Best er gamle eksamener i faget ditt, fordi de viser oppbygning og nivå. Spør linjeforeningen, medstudentene eller faglæreren. Finnes det ingen, kan du ta oppgaver fra læreboken eller skrive egne spørsmål til hvert kapittel.
Før du skriver, spør Hazelnote hva du tror du får, og etter rettingen sammenlignes det med resultatet ditt. Deretter ser du poeng, karakter og hva som manglet i hver oppgave.
Listen din før neste eksamen
- Sett en dato for den første prøveeksamenen
- Skaff gamle eksamener eller øvingsoppgaver
- Ta tiden og skriv uten notater
- Gjett før, sammenlign etterpå
- Øv på de tre svakeste områdene
Vanlige spørsmål
Konklusjon
En prøveeksamen er ingen test for siste kveld, men en av de aller beste læringsteknikkene. Ta den i god tid og under ekte forhold, og bruk like mye tid på gjennomgangen som på å skrive.
